Det gode liv

La meg også kalle det den offisielle starten på min norske blogg her på Prikkprikkprikk.no1. (Jeg har også en engelsk blogg: travholt.net)

Behovet for å ha et sted å skrive på norsk er ikke nytt for meg. Jeg kommer ofte på ting å skrive om som egner seg best for lokale forhold, enten av språklige eller kulturelle årsaker. Men jeg har slitt med å finne en flerspråklig publiseringsløsning2. Løsningen jeg har funnet nå, med to separate nettsteder, tror jeg kommer til å fungere helt fint. Antallet oversatte artikler blir sannsynligvis ikke så veldig mange.

Men altså: Det gode liv

Bare så det er sagt: For meg handler det gode liv i alle fall ikke om å ligge på en strand utenfor en bungalow et solvarmt sted. Jeg hadde nok fort gått på veggene og enten blitt helt apatisk eller satt i gang med å bygge flåte av tømmerstokker eller noe slikt. (Jeg tror nok jeg til en viss grad hadde likt utfordringene i en Robinson-tilværelse, men det er ikke noe jeg aktivt oppsøker.)

Jeg har samboer og en stedatter. Jeg har flyttet fra byen til et hus på landet, med gullfisk, to rotter, to katter, fem høns og en haug med fluer. Med unntak av fluene (og en del flytrafikk på vei inn til Gardermoen) bor jeg og familien godt.

Jeg har en jobb hvor jeg får gjort det jeg kan og det jeg liker i en ganske fin blanding. Jeg vet ikke om det er drømmejobben, men jeg drar i alle fall til jobben med en god følelse. Og jeg tror jeg trenger å ha en jobb for ikke å føle at jeg sløser bort livet mitt på å gjøre ingenting.

På den andre siden er jeg nok ikke typen til å jobbe med ideelt arbeid. Jeg må gjøre noe jeg synes er morsomt og utfordrende for å trives, og mitt hode liker seg best når det får bryne seg på en blanding av kreativitet og teknikk.

Utfordringer jeg liker – og misliker

Jeg liker problemløsing. Jeg elsker å programmere små skript som automatiserer visse repetitive oppgaver. Jeg bruker gjerne en dag eller to på å redusere en oppgave fra en halv time til to minutter. Slik jeg ser det er dette mye mer kreativt utfordrende, og det vil lønne seg relativt raskt. (Man får også erfaring som gjør at man senere løser lignende utfordringer enda raskere.)

Noen mennesker elsker å bli utfordret – å bli satt i situasjoner hvor de virkelig får brynt seg, og hvor de virkelig kan gå på trynet dersom de mislykkes. Jeg er nok ikke der – dessverre, kan jeg kanskje si, for det er en god egenskap å ha. Felles for mange suksessrike gründere er at de har feilet spektakulært flere ganger før de endelig lykkes.

Jeg har mange interesser og hobbyer, men jeg klarer aldri å fullføre et eneste prosjekt jeg starter på. Når jeg møter motgang i et prosjekt, er det alltid mer interessant å begynne på noe nytt. Dette er kanskje den tingen jeg er minst fornøyd med i livet mitt, og kanskje det jeg burde starte å jobbe med for å komme et steg nærmere det gode liv.

For en stund siden kjøpte jeg boka The Now Habit (mer om boka på Amazon) og må innrømme at den nok treffer meg ganske godt. Men jeg har ennå til gode å få gjort så mye med det. (Ironisk nok har jeg også boka Getting Things Done …)

Mestring og feiling

Det slår meg plutselig at det gode liv for meg nok handler om mestring. Når jeg mestrer ting, har jeg en god følelse. Og jo mer jeg mestrer, jo bedre føler jeg meg. Men det betyr også at jeg trenger å utfordres, for i det lange løp gir det ikke den samme gode følelsen å mestre noe man allerede vet man kan.

På den andre siden liker jeg ikke å feile. Jeg kan rasjonelt forestille meg at det er bra å feile først for så å lykkes, men magen min lurer på hvorfor i all verden man skal feile først. Kan man ikke bare lykkes med en gang?

Dette fører til at jeg ikke utfører det jeg potensielt kan mislykkes med. Dette erfarer jeg i disse dager i det prosjektet som kanskje er aller viktigst for meg nå. Jeg må få magen min med på at det er bedre å prøve og feile enn å aldri prøve og dermed heller aldri feile.

Vil du vite hvordan det går, må du følge med på denne bloggen …

Jeg avslutter med et sitat jeg kom over via Daring Fireball:

If we listened to our intellect we’d never have a love affair. We’d never have a friendship. We’d never go in business because we’d be cynical: «It’s gonna go wrong.» Or «She’s going to hurt me.» Or, «I’ve had a couple of bad love affairs, so therefore …» Well, that’s nonsense. You’re going to miss life. You’ve got to jump off the cliff all the time and build your wings on the way down. Ray Bradbury

1 Utseendemessig er det relativt skralt her foreløpig. Innholdet er viktigst, men jeg er nå en gang grafisk formgiver og webmaster, så man kan forvente stadige endringer her – forhåpentligvis til det bedre.

2 Problemet har vært at jeg ikke har funnet noen god og enkel måte å drive et flerspråklig nettsted. Det finnes en flerspråklig plugin til Textpattern, men det er to ulemper: Den er for det første litt overkill, siden jeg for det meste kommer til å skrive artikler bare på det ene eller andre språket. For det andre gjør den at jeg muligens ikke kan bruke andre plugins. Jeg fant en artikkel om tilpassing av Textpattern for flere språk som ga meg grunnideen. I skrivende stund er ikke tilpassingen gjort, men det kommer snart, og innebærer et gjensidig “custom field” på hvert nettsted.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *