HDR ≠ pent

Jeg fant en serie kalt 20 kreative Flickr-fotosett på DinSide. Litt forskjellig morsomt her, så den er absolutt verdt et gjennomsyn. (Liker transparent screens veldig godt, prøvde meg på et slikt bilde tidligere og fikk det til, men har ikke lastet det opp noe sted da jeg ikke var helt fornøyd med motivet …)

Men nummer ti i serien er en brukers portfolio hvor det blant annet presenteres en god del HDR-bilder (HDR = High Dynamic Range). Disse lages ved at det tas flere bilder av samme motiv, der man eksponerer for ulike deler av motivet slik at man sikrer seg detaljer i både høylys og skygger. (Alternativt gjør man flere ulike RAW-konverteringer av samme bilde.) Deretter bruker man en datamaskin for å kombinere disse slik at man får mest mulig detaljer gjennom hele lysskalaen.

Da jeg først hørte/leste om teknikken syntes jeg det hørtes veldig interessant ut. Endelig har man en teknikk for å overkomme bildesensorenes begrensninger.

Men jeg har sett på en del HDR-bilder, og blir nesten kvalm av alle sammen. De framstår som en svimlende røre av glorete farger og løpsk kontrast, og ser alt annet enn naturlige og pene ut.

Jeg trodde poenget med HDR var å hente fram detaljer i skyggene samtidig som man ikke blåste ut høylysene. Er det noen som har lenker til HDR-bilder gjort på den rette måten?

En tanke om “HDR ≠ pent”

  1. har tilgode å se bra HDR bilder. jeg jobber ofte littegrann i Lightroom for å hente detaljer i skygger og i høylys, og undereksponerer oftest noe. Men det finnes en grense for hvor mye man kan presse dette uten at det ser avskyelig plastig generert ut. man får bedre punsj i bildene om man jobber med lys og skygge manuelt. bedre dynamikk.

    Jeg bruker aldri HDR.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *